Ærlighet, åpenhet - og en smule ensformighet

Etterlengtet debut

Beharie hadde et 2022 med spellemannspris, europaturné og god kritikk - og nå har tiden kommet for det neste steget i den fortsatt stigende Sandnes-artistens karriere: et debutalbum.

Beharie sitt debutalbum «Are You There, Boy?» byr på den sjelfulle og behagelige stemningen som man kan forvente fra artisten Norge over de siste par årene har blitt kjent med. Fra «Wake Up» og utover ser vi en sterk tilstedeværelse hos han som ikke legger kompromiss på produksjonen. Vi får en deilig kombinasjon av soul, pop og RnB som flyter fint inn i hverandre.

I «Wake Up» starter vi hele albumet med en myk åpning med piano og en behagelig stemme som setter tonen for resten av plata. Det er en av de sterkeste sangene og en solid intro - låt, som representerer både lydbilde videre innover i albumet, men også en del av tematikken som Beharie skildrer i tekstene sine.

Utover denne 41 minutt lange skiva slipper vi både inn i de finere og styggere sider av hva kjærlighet kan være og Beharie sin egen u/tilhørighet - samtidig som vi utforsker hans sjel og vesen. Produksjonen er kanskje mitt største høydepunkt fra lyttingene mine. for en prestasjon! Alt med lydbildet er profesjonelt og riktig for sangene. Det eneste jeg finner kritikkverdig er at det til tider kan bli en smule monotont. Men, dette redder Beharie som oftest inn med upåklagelige vokalprestasjoner.

Kjærlighetens ambivalens

Beharie har aldri vært redd for å skulle være ærlig i sin musikk og «Are You There, Boy?» er ikke et unntak. I flere av sangene møter vi denne ambivalente relasjonen mellom to som nødvendigvis ikke får alt til å klaffe. Å skulle synge om kjærlighet er ikke en klisje, så lenge man ikke gjør det til det og her balanserer Beharie til tider sømløst, men også mer skjelvende andre steder.

I «Deserve It» synges det «I deserve it, guess it’s worth it» i refrenget med vers som tydeliggjør hvordan relasjonen det synges om ikke er perfekt, men er vakker og inderlig allikevel. Joda - det er simpelt, men jeg erkjenner at det er en del av poenget: å komplisere det vil ikke nødvendigvis gjøre ting bedre. Derimot på «Deadly» møter vi en mer up-tempo låt med en av de mest klisjé linjene innenfor pop: «You got what I need, and I got what you want». Det høres flott ut med både lekende trommer og catchy gitarer, og igjen - en selvsikker vokal - redder inn sangen for meg, men her kunne man kanskje lagt inn jernet litt mer på lyrikken. Når man synger såpass bra så hadde det vært spennende med tilsvarende kvalitet på tekstene.

Videre er alle sangene mer eller mindre inne på det samme romantiske temaet, og vi finner den mer selvsikre karakteren i Beharie sitt album-univers i sanger som «Desire», men også den sorgfulle og melankolske i «Wake Up» og «Oh My God».

For et hode

I mine øyne er kanskje i de mest "svarte fårene" av sangene på albumet står sterkest.
«Oh My God» er en av sangene som virkelig skiller seg ut for meg, både i energien til vokalen og tempoet til trommene. Dette fungerer kjempebra for stilen til Beharie og noe jeg gjerne vil høre mer av han i fremtiden. Han klarer å balansere de roligere versene, med et høyt og nærmest frihetslengtende rop i refrenget som jeg har lyst til å stå på fremste rad på konsert og hyle med på.

Det samme kan man si om «Daydreams» som heller ikke minner om så mye annet vi hører på albumet. Det er en konsert av en sang med et kor i vokalen, pauke-slagere, strykeinstrumenter, fløyter og mer til. Ikke bare er det annerledes, men det fungerer kjempegodt for hva Beharie virker som han vil med plata. Det er han sangen handler om - og at det er kvinnekoret som synger her tydeliggjør dette poenget. Er vi kanskje inne i Beharie sitt eget hode her? Isåfall har han en fortreffelig måte å tenke på.

Utover skiva finner vi noen mer up-beat sanger og noen roligere, men som til tider kan falle litt inn i hverandre. Det svakeste leddet blir ikke skuffende levering på hverken tekst, produksjon eller vokal, men på ensformigheten som gjør at musikken sakte glir over til bakgrunnsmusikk for hverdagslige tanker - selv for en oppmerksom lytter. 

Beharie har levert et godt album og har åpenbart et kjempetalent. Han fortsetter å nå nye mål og sette nye grenser for hva han kan få til for hvert nye prosjekt han slipper, og jeg tviler ikke på at hans neste blir enda bedre. Jeg gleder meg allerede!