Eventyrlig

Det relativt ferske bandet bestående av Une, Dagny og Lucia har i tro gruppeprosjekt-stil kombinert forbokstavene i navnene sine til navnet ULD. Med bruk av Orgel, piano, trekkspill og viskende perkusjon har de en svært egen stil i dette musikkåret - i denne musikkalder. Nå er de ute med sitt debutalbum. Eller... teknisk sett så er vel plata egentlig en EP - men syv sanger er såpass på nippet til album at jeg velger å adressere det som en "fullverdig plate".

Taktiliteten som jeg opplevde live da jeg så dem på BLÅ under by:Larm 2024 er mesterlig overført til avspillingen. Innspillingen bærer lydmessig preg av å (suksessfullt) forsøke å skape en akustisk konsertopplevelse som får det til å høres ut som plata er tatt opp i en kirke. For en klang!

LES OGSÅ: Anmeldelse, ULD - Tårevåt pangstart på by:Larm 2024

På "inst inni meg" glitrer tangentene som et juletre, og man hører luften ømt puste inn og ut fra trekkspillet. Fytti rakkern som Une synger sårt og vakkert, med en helt vill liten folkesang-aktig vibrato, på "ikke vent på meg" og "drømmer om" - hvor det på sistnevnte også durer fra en frekk liten kontrabass som tar låten til nye høyder. Alt føles nært, tradisjonsrikt og levende. Trioen maner fram det eventyrlige og melankolske.

Det musikalske er tidløst i sin sjanger fusion av norsk folkemusikk, jazz og visesang. Samtidig er det forlorende i sin nordisk mørke stil som maner frem billedlige assosiasjoner til Munch og Theodor Kittelsen. Dette er et band som puster ungt og friskt pust i gamle tekster og melodier, og det er lett å bli feid over ende når man føler på en blanding av nostalgi og skaperglede fra en så sterk trio som ULD.