GAFFAs anmeldere har fått i oppgave å velge ut og skrive fritt om hvert sitt personlige NR 1 album fra 2024.
Hvordan skal man selge inn dette albumet egentlig? Hvis du liker Kendrick Lamar, Charli XCX, Tyler The Creator, Doja Cat eller FKA Twigs, så liker du nok Doechii. Har du drømt våte drømmer om at alle disse artistene skal blandes samme til en person? Bare sjekk ut Tiny Desk konserten hennes fra to uker siden.
Alligator Bites Never Heal er en maktdemonstrasjon av allsidigheten til en sump-prinsesse fra Tampa, Florida. Albumet kom i august, to måneder før hennes karreiredefinerende feature på Tylers 2024-album, Chromakopia. Det var først på denne låta ("Balloon") at jeg ble ordentlig obs på Doechii og det nylige sluppede tredjealbumet hennes -og jeg føler meg direkte snytt for en sensommer med Alligator Bites.
Les også: Anmeldelse - Tyler the Creator, Chromakopia: Hiphopen føles levende
Prosjektet er egentlig ikke et album, og faller heller innenfor det noe løsere definerbare formatet man kaller mixtape. Men merker at utgivelsen i all sin allsidighet bærer noen løse tråder, og at det definitivt ikke er noe konseptalbum. Men, det er ikke så farlig i mine øyne: for det er blant annet den sjangermessige tvetydigheten som gjør ABNH til en såpass sterk utgivelse.
26-åringen mestrer lekent alle de forskjellige sjangrene hun på en gang eksprimenterer med, og stemmen hennes er så utrolig tilpasningsdyktig at jeg man igjen og igjen føler for å sjekke om det er en feature eller Doechii selv som synger. Bare sjekk ut hvor forskjellig "NISSAN ALTIMA" er fra for eksempel "FIREFLIES" - med såpass sprikende delivery er det vanskelig å skjønne at det er Doechii man hører på begge låtene.
Høydepunkt fra albumet er for min del "SKIPP" og "HIDE N SEEK", hvor hun er på sitt mest RnB'ete. Rent hiphop-messig stiller hun nok sterkest på "CATFISH" og nevnte "NISSAN ALTIMA", hvor man får en forståelse av hvorfor Kendrick har kalt Doechii for «the hardest out there».
Som hun sier selv: «Im the new hip-hop Madonna, Im the trap Grace Jones». Det føles dekkende.
