GAFFAs anmeldere har fått i oppgave å velge ut og skrive fritt om hvert sitt personlige NR 1 album fra 2024.
Duo (og ektepar) Magdalena Bay slapp Imaginal Disk sensommeren i år og tok undertegnede fullstendig på senga.
Noen ganger oppdager man musikk du bare vet vil følge deg resten av livet. Det kan være den låta du pleide å høre på hver fredag etter jobb, den som fikk deg gjennom et brudd eller lydsporet til den sommeren du endelig følte deg helt fri.
Imaginal Disk av Magdalena Bay er ikke den type album. Jeg skal ikke late som at jeg har noen spesielle minner jeg forbinder med skiva: jeg bare rett og slett synes at den er helt sinnssykt gigamegabra.
At det går an å mose inn så mange stiler og referanser (fra hyperpop til ABBAs "Dancing Queen") i en så hinsides feit miks, uten at det blir for mye, var for meg en produsents våte drøm og utopi.
Det er sannelig ikke lett å si hvor jeg skal begynne sånn låtmessig, så jeg kan jo bruke min topp fem fra Spotify Wrapped, som domineres fullstendig av LA-duoen:
#5
"Watching T.V." starter med en eterisk kombinasjon av drømmende synther, lofi trommer og vokalist Mica Tenenbaums karakteristiske, forsiktige stemme. Som i resten av prosjektet byr produsent (og ektemann) Matthew Lewin på små brekk og detaljer på løpende bånd. Hele låta ender i en massiv kollasj som minner om en slags moderne Sgt. Pepper, med platehakk, strykere, en fløyelsmyk synthsolo og et klimaks som på sett og vis kunne vært noe Muse i sin storhetstid hadde funnet på, dog i en helt annen sjanger.
#4
"Fear, Sex" er låten jeg oppdaget ekteparet på, via en reel. Denne kjøres i gang med nok en drømmende intro, før vi blir møtt av en myk, Y2K-aktig vokal og en synth dratt ut av et fantasyspill, før vi møter et 80-talls bassdrop selv Prince ville vært misunnelig på. Her begynner det å bli ganske heite vibber. Denne låta er full av mystiske pads, intime lyder av typen du kan forvente i en Janet Jackson-sang og, selvfølgelig, en massiv outro med massevis av klang og synth-arper.
#3
"Death & Romance" begynner med et MIKA-kodet pianoriff og har et av mine favoritt-hooks fra skiva. “My hands, your hands, I'll hold forever”. Flerstemt og deilig. Mot slutten tas vi med ut i verdensrommet, eller er det kanskje innover vi skal? Uansett. En utrolig sterk outro, som man bør forvente å få i fleng på Imaginal Disk.
#2
"That's My Floor" er kanskje min største favoritt, selv om Spotify (les: mine egne lyttetall) er uenig. Vi snakker syrete synther, en feit, feit groove, en sykt crispy gitar og tidenes 2000-talls refreng. Etter refrenget får vi servert en keitete (positivt ladd) synthbassolo, frekke pianofills og tidløs lalalala-synging. Videre får vi sitar (fortsatt syrete), en scifi-bridge, nok et refreng og det som må være årets gitarsolo.
#1
"Killing Time virker", som mange av sangene på albumet, ganske streit i starten, men har en stadig uventet utvikling i produksjon og låtskriving. Med en rullende bass- og trommegroove tar de oss med gjennom et landskap som ligger et eller annet sted mellom Daft Punks roligere side og Britney Spears’ naive vokaler. Nok en gang møter vi en nydelig gitarsolo før det tar av, sakte og seigt, inn i en ooooo-outro.
På Imaginal Disk er egentlig alle låtene stand-outs og fortjener å lyttes til fra start til slutt i sin flytende, frekke og fremoverlente helhet. Det er rett og slett bare å nyte i vei!
