Sangerinnen står over sin planlagte konsert under Oslo World Music Festival i november.
Den engelskfødte, frankrikeresiderende sangeren og skuespilleren var en av de virkelig store trekkplastrene til årets Oslo World Music Festival, som arrangeres fra 29. oktober til 4. november.
I dag ble det derimot klart at Birkin avlyser sin planlagte opptreden på Sentrum Scene torsdag 1. november. Grunnen skal være sykdom. Festivalen jobber i skrivende stund med å finne en erstatter til Birkin.
– Vi synes det er synd at vi mister en av årets headlinere, men først og fremst går våre tanker til Jane Birkin og hennes familie. Dette er ikke første gang vi opplever en avlysning, og vi jobber nå med å finne en god erstatning til å fylle Sentrum Scene 1. november, sier festivalsjef Alexandra Archetti Stølen i et presseskriv.
Birkin avlyste også en rekke konserter tidligere i sommer, etter sigende av samme årsak – og i 2008 avlyste hun hele sin planlagte Europa-turné.
Sangerinnen er nok mest kjent for sitt samarbeid med den franske kåtcrooneren Serge Gainsbourg på albumet «Je t'aime… moi non plus», som kom i 1969, og som var Birkins debutalbum som plateartist. Birkin og Gainsbourg giftet seg senere, og sammen fikk de datteren Charlotte Gainsbourg, som selv er en anerkjent musiker. Da Birkin ble intervjuet av GAFFAs skribent Tord Litleskare i november i fjor, tok hun seg tid til å skildre den nå avdøde eksmannen.
– Han var som en evig tenåring. Følsom, romantisk, sensitiv og selvfølgelig en provokatør. Han røykte sigaretter hele tiden, kjøpte Rolls Royce selv om han ikke kunne kjøre og endte opp med å bruke den som askebeger, så på mange måter kan man si at han aldri ble voksen, fortalte Birkin.
Siden debuten i 1969 har Birkin et titalls studioalbum og fem livealbum. I 2006 kom albumet «Fictions», som bestod av coverlåter av blant andre Rufus Wainwright, Neil Young og Kate Bush. GAFFAs anmelder Ole Rosenstand Svidt kalte plata en liten juvel.
– Birkin har aldri hatt en stor stemme, men den er sensuell og sjarmerende, og bidragsyterne har tydeligvis skrevet sangene med den livserfarne divaen Birkin i tankene, hvilket gir ikke minst Wainwrights «Waterloo Station» tyngde. Birkin presterer også at løfte eldre og sterkere låter som Neil Youngs «Harvest Moon» og Kate Bushs «Mother Stands For Comfort» med en nærmest forbløffende letthet, hvilket også skyldes Renaud Letangs enkle, småjazzete og halvakustiske produksjon, hvor vokalen og instrumentene skjærer diamantskarpt gjennom i lydbildet, skrev Svidt.
Selv om Birkins avlysning selvsagt er skufende, kan man sjekke ut denne ferievideoen av paret Gainsbourg og Birkin, tonesatt av en av deres største hits, «Je t'aime... moi non plus» (1969):
