Nyhet

"Det var det mest møkkete jeg hadde hørt"

Norske rockere hedrer Nirvana og plukker sine favorittsanger.

På dagen 20 år siden Kurt Cobain endte et altfor kort musikkliv, spurte vi et knippe norske rockere hvilken Nirvana-sang som har betydd mest for dem. Ikke overraskende hadde alle sin egen favoritt...

School

– Lars kom og fortalte at broren hans hadde kjøpt en skive med noe vi bare MÅTTE høre. Som sagt så gjort. Var det mest møkkete jeg noen gang hadde hørt, og dermed en umiddelbar favoritt. Kristopher Schau, The Dogs


Rape Me

Den Nirvana låta som har betydd mest for meg er den udødelige gutteromsfavoritten Rape Me, fra et av 90-tallets viktigste album In Utero.
Ikke fordi den nødvendigvis er deres beste låt, men fordi den skriker etter opprør og var en gavepakke til alle ungdommer som var lei av urbanmusikkens intog og den dårlige kulturen den bar med seg. Plutselig en følelse at man ikke var alene. Kommer alltid til å huske da vi rigga opp i kantina med dive-ramper, masse attitude og covret Rape Me med mitt første band i langefri på ungdomskolen. Thomas Bratlie, Rumble In Rhodos.

Smells Like Teen Spirit


– Min Nirvana-historie er en klisjé. Jeg var vel 11 år, hadde fått lov til å bestille "kjøp fem – betal for tre" CD'er i slik en katalog man fikk i posten på 90-tallet. Nevermind var en av de fem som en dag lå i postkassa. CD ble plassert i spilleren og låt nr. 1 runget ut i rommet på full guffe – Smells Like Teen Spirit.Jeg ble bokstavelig talt blåst vekk! Det var det absolutt kuleste jeg hadde hørt noen gang! Jeg løp ut i stua, hekta ned mormors gamle gitar som hang på veggen og sa til min mor som kunne to, tre grep – Lær meg det du kan, NÅ! Haha. Hele Nevermind-skiva har betydd mye for meg, men spesielt Smells Like Teen Spirit – mye pga at den var nummer én på skiva og det første jeg hørte. Silje Dybedahl, Cables

 In Bloom

– Da jeg starta [Sandvika-bandet] Analyze This så var vi veldig inspirert av første skiva til Foo Fighters og videoen til In Bloom var helt i det humorsjiktet som vi digga! På den tiden da låta kom (da var jeg vel rundt 10 år eller noe) så var eneste ulovlig kopiering å ta opp på kassett eller sitte hele dagen og vente på at videoen skulle dukke opp og trykke på record på VHS. På Nevermind-skiva var det tre favoritter som skilte seg ut for min del; In Bloom, Lithium og Smells Like Teen Spirit, som gikk non-stop på MTV. Derfor var det ekstra spesielt når In Bloom-videoen kom på og disse tøffe rockerne tok seg så lite selvhøytidelig. Martin Diesen, Inglow


Drain You (Live 1991)

– Jeg digger denne versjonene fordi den er beinhard. Man kan høre at de har turnert lenge, men de bare gunner på og Kurt sprekker og styrer. De dro alltid på med denne låta, jeg tror det er en av låtene de spilte mest, og man kan høre at de digger å spille den. Jonas Alaska

Negative Creep


Vidar: Negative Creep fra Bleach. For et riff, primitivt og bare attitude! Og et perfekt soundtrack til solnedgang i Haugesund.

Linn: Eller i Groruddalen! Og jeg gjetter Loddefjord.

Åse: Jepp, på Alvøen Skole hørte vi på Nirvana mens vi broderte juleduker...


Linn:Skal vi bond'e over det nå, at vi alle har Negative Creep som favoritt Nirvana-låt?

Vidar: "Fuck! Yeah! Drone! Stoned!" fett!

Deathcrush


Breed

– Jeg kan vel på ingen måte kalle meg for Nirvana-fan og har mang en gang hetset mine medmennesker for å være Kurt Cobrainers, men det er ikke til å stikke under en stol at Nirvana er en stor viktig hjørnestein som sikkert er den egentlige grunnen til halvparten av rocken som skjer i dag. Av låter jeg kan like og liker er helt klart Breed favoritten min. Den inneholder alt jeg elsker ved rock. Riffingen, trommeintroen, feddingen, energien, alt! Tenk at Kurt Cobain hadde gjort alt det han gjorde i et bare 27-år langt liv. Makes you feel pretty useless dont it? Yngve Andersen, Blood Command

Where Did You Sleep Last Night


– Det er en av de sørgeligste linjene jeg kan tenke meg å måtte stille til en partner. Selv om det er en coverlåt så er vokalfremføringen så overbevisende at man føler Cobains stigende angst  på kroppen. Eric Molumby, Carnival Kids

 Territorial Pissings

– Favorittlåta mi må nok bli Territorial Pissings fordi den er så rett fram og ulik Nirvana på mange måter i mitt hode. De høres ut som de setter en sprøyte med speed i musikken deres å lager ei låt som liksågodt kunne vært på ei Black-Flag plate. hvem andre på 90-tallet kunne synge linjer som "just because you`re paranoid, don't mean they're not after you". Kongelåt. Mads Ystmark, The Wolves


 

 

ANNONCE