Musikeren og produsenten gir for første gang ut en låt under eget navn etter blant annet å ha spilt i band som The Little Hands Of Asphalt og Sunturns i en årrekke.
Oslo-musikeren Sjur Lyseid har i en årrekke vært aktiv i musikkmiljøet i Norge, både som musiker med The Little Hands Of Asphalt og bandene Monzano og Sunturns, men også som produsent. I dag gir han for første gang ut låt under eget navn – og for første gang på norsk.
Til vanlig jobber han som produsent i Six Feet Over Studio hvor han har produsert plater for blant andre Moddi, Casa Murilo og Einar Stray. Dette er det første ”egne” han gir ut på flere år (hvis man ser bort fra utgivelsen med superjulegruppen Sunturns i fjor).
Singelen har fått tittelen Sandermosen og handler om skrivesperre, og om en nedlagt togstasjon.
Togstasjonen han synger om har huset festivalen Sandermosen i fire år på rad nå, og arrangeres igjen førstkommende lørdag, men på Revolver i Oslo. Han som har drevet togstasjonen og kulturformidling der i mange år, Tore Haagensen, har måttet flytte etter bestemmelser fra ROM Eiendom. Låten er derfor en slags hyllest til ham også.
Lyseid skal selv spille under festivalen, sammen med blant andre Liongeist, Løchstøer og skotske Carson Wells.
Les teksten Lyseid har skrevet om låten nedenfor, og hør singelen Sandermosen her:
“– Det dølleste du kan gjøre er å skrive om å skrive, sa han. Vi var tjuefire, han var selverklært forfatterspire, hadde akkurat gitt ut boksingel på Flamme forlag, og satt der og nippet til pastisen sin. Det tok meg litt på senga, jeg tror jeg alltid har skrevet om å skrive. – Er det lov å skrive om å ikke klare å skrive, da, spurte jeg. – Nei, det er om mulig enda døllere.
Låta er full av fragmenter og jug, men at jeg møtte Kjell Askildsen på et legekontor i 2014 er sant. Gjennom min karriere på diverse festivalbackstager har jeg har sparka fotball med Håkan Hellstrøm og drukket øl med Dough Martsch, og er egentlig ikke typen som blir så lett starstruck. Og da jeg satt der med Kjell Askildsen er det aldri noen jeg har hatt mer lyst til å gå bort til og si “Jeg liker det du driver med”. Men jeg hadde ikke sjans, han satt der og skalv, halvblind, og ville sikkert være i fred. Men Kjell, jeg liker det du driver med. Som du sa i et intervju like før:
– Jeg har bare én regel. Jeg skriver aldri om meg selv. Aldri!
Så jeg prøver å ikke skrive om meg selv, da. Men å skrive om å skrive, eller i dette tilfellet, om å ikke skrive, det klarer jeg ikke å unngå. Så Sandermosen handler om det. Om skrivesperre, om død, og om en nedlagt stasjon i Maridalen. Jeg spilte på Sandermosen-festivalen, også det i 2014. Og hva er vel mer symbolsk enn en eremitt som bor på en nedlagt togstasjon, omgitt av bøker og sporadiske kulturarrangementer. Så Tore, selv om du nå har blitt kasta ut av ROM eiendom, er denne låta også til deg. Og om deg.
Musikalsk er den på mange måter en forlengelse av alt jeg har drevet med før. Men språkskifte gjør nok at jeg ville lage noe litt tåkete, krautete, smått subtilt. Og spille absolutt alt selv, mikse og mastre selv. I eremittens navn!
Forfatterspirekompisen min? Tror han jobber som infromasjonsmedarbeider.”
