Månefestivalen, søndag: «Har virkelig funnet form og formel»

Festen fortsetter.

By Per-Otto Oppi Christiansen / FOTO: Per-Otto Oppi Christiansen

24.07.2017 / 11.07 / Lesetid: 2 min

Festen fortsetter på Månefestivalens dag 3.

Er det mulig å være så «heldig» med været? 28 grader i skyggen og ikke en sky på himmelen da Lisa Ekdahl slentret inn på scenen i sin (nye?) fargerike sommerkreasjon til en søndagsdøsig, men entusiastisk tilhengerskare. Stødig leverte hun sine singer-songwriter-pop-låter til et begeistret publikum. Populær start på dagen fra den svenske yndlingen, der altså.

LES OGSÅ: Avlyser etterlengtet norgeskonsert.

Norske Hajk (bildet), med kapellmester og smått geniale Preben Andersen (Death By Unga Bunga) tok over hovedscenen og leverte et drømmende, sommerlett show med musikalske referanser til britisk lavoktan gitarpop på aller øverste hylle (á la: Prefab Sprout, Metronomy, St. Etienne, Belle & Sebastian). Dyktig leverte de sjarmerende og digge ørecandy-låter på en glohet og fullstendig vindstille Tøihusplass.

Folk var flinke med væskebalansen, og sceneskiftet til prog-rockerne i Magic Pie passet derfor perfekt for å vekke oss seriøst opp. Til dels tunge riff (yess!), raske taktbytter, groovie nesten-frijazz og herlige vokalprestasjoner - men altså først og fremst prog á la 70-tallet (Yes, Genesis, King Crimson) engasjerte ikke bare «menigheten» av tilreisende Mossinger - publikum fra alle steder hang med.

Hitparade

Deretter entret legendariske The Savage Rose med scenepersonligheten Annisette Koppel (68) scenen. De feirer 50 år som band i år, og hvilken feiring av en 50-åring det ble! Skal hilse å si at det kokte bra både på og foran scenen da publikum fikk en klokketime rockleksjon av de sjeldne!

Artikkelen fortsetter under bildet.

FOTO: Per-Otto Oppi Christiansen.

Kvelden avsluttes med Halmstads store sønn, Per Gessle, som på direkten tar imot lissepasningen fra publikum og tar et reelt musikalsk allsangvennlig grep fra første låt. Spesielt damer/piker/jenter (i den rekkefølgen) i alle aldre ser ut til å kunne sangene. Og selvsagt spiller han dem - alle sine hits fra Gyllene Tider, Roxette og fra sin solokarriere.

Det slår meg midt oppi all denne euforiske allsangen at det er en hårfin balanse mellom Christer Sjøgrens Vikingorkester og det Sveriges mestselgende og fremste musikkeksportør (siden Abba) presenterer. Han er proff, han er sjef, og det er liten tvil om at det er dette publikum i all hovedsak er kommet for å høre denne flotte søndagen i juli.

LES OGSÅ: Nå blir livet hans en operaforestilling.

Alt har en slutt, så også Månefestivalen 2017. De har virkelig funnet form og formel nede i Fredrikstad, og det er bare til å sette av tre dager til ende også neste år. Kan vi håpe på en litt mindre «safe» booking, så ligger det an til en ny suksess i 2018. Jeg vil i hvert fall være der.

Se bilder fra konsertene nedenfor.

Hajk