"Du skjønner ingenting. Det er meningen at det skal være sånn."
Når det kommer til den (noe snevre) britiske hardcore-subsjangeren "anarcho"-punk, så regnes Stevenage-baserte Bad Breeding som pionerer. En kompis/kollega tipset meg om denne gjengen for noen måneder siden, og bandet appellerte til meg med karismatisk gauling, brutale temposkifter og vrengt støy-gitar. Dette er musikk som kan få en Kvelertak-fan til å fremstå "vanilla", men høystandard produksjonsverdi gjør at musikken ute på Spotify, etter min mening, er tilgjengelig for en gjennomsnittlig punk-entusiast som er åpen for å strekke seg litt.
Live på Vaterland var det tvert i mot bare bråk. Du får ha meg unnskyldt hvis det er "meningen" at det skal konstant pipe fra scenen, og at gitar, bass og vokal skal bli en grumsete øreskjærende pytt i panne. Men, med såpass tilstedeværelse på scenen fra vokalist, såpass mye interaksjon foran scenen hvor han kaster mikrofonstativet rundt som et drapsvåpen.. Man vil gjerne høre mer enn en skranten hvesing langt bak i lydbildet. Det var tre-fire stykker som prøvde å "være med på opplegget" ved å nikke for harde livet, dytte litt i hverandre og skrike jublende mellom låtene. De 30 andre publikummerne stod liksom hver for seg med pikken i hånda. Er ikke noe krav at man må rive av seg klærne og trampe hverandre ned, men slappheten opplevdes noe vel påfallende.
Bad Breeding er et fett band. Det er ikke deres feil at lydmannen ikke klare å "løse rommet" - til tross for at det er scene langt ifra ukjent med denne type musikk. Trommisen var faen meg helt RÅ, og brøt gjennom all grums med helt vill hamring. Han var det eneste som faktisk var bedre live enn på innspilling.
Apropos innspilling: Sjekk ut den nye låten deres,"Liberty", nedenfor:
