Albumanmeldelse

Happy! så plis ikke die young, happydieyoung!

DEATH POP - happydieyoung

happydieyoung

DEATH POP

/ Vift Records
UDGIVELSE 15.03.2024

Dette er ikke rakettforskning de driver med. Men, Pop med stor P kan vinne over hvilken som helst lytter med såpass vibbe, formidling, overbevisning, og, ikke minst, DEATH.

Etter en deilig atmosfærisk og filmatisk oppvarming på "PRELUDE", så kommer albumets første track, "Forgive Not Forget". Førsteinntrykk: produksjonen (!), fullspekket med deilige synths, scorer høyt fra start til slutt, og gutta i bandet fremstår både kreative og lystige. Dette lover allerede godt.

På "Damned if i let you go under" og "One day" er det utrolig fengende melodier. Versa sitter godt med snasen snert på refrenger som umiddelbart fester seg på hjernebarken. Man merker at den filmatiske undertonen fra første låt er gjennomgående på albumet. Det er ikke vanskelig å se for seg happydieyoung-låter bli brukt i alt fra typete A24-filmer til budsjett-tunge Netflix-serier. Nest ut,"Going Sane", er intet mindre enn en banger! Gitaren ligger fint i bakgrunn fra start, og vokalen er upåklagelig. Sangeren har en artig vibrato som skiller seg ut, og gjør egentlig hele lydbildet mer interessant enn det hadde vært i utgangspunktet.

Synes det er undervurdert hvor mye det innebærer å faktisk formidle gode historier på hver låt. Det er en kvalitet happydieyoung bør være stolt av, holde fast ved, og utvikle enda mer. "Coffee and Patience" og "Exhibition (uncut)" er gode demonstrasjoner på førsteklasses låtskriving og formidling.


"Dancing in limbo" får i gang ADHD-trampinga til taktfoten. Fikk faktisk en liten hang-up på at dette kunne fint vært et MPG bidrag. Se opp for gjengen fra Bergen, MGP 2025! Mulig NRK må gi disse en sjanse.

Alt i alt er dette et flott album med gode musikere som kan sakene sine. Dette er et utvilsomt sterkt startpunkt for et bryggende Pop-band. Jeg føler de ennå har godt av å utfordre seg selv når det kommer til bruk av dynamikk, for det synes jeg albumet kanskje mangler litt. Det føles til tider at man kunne trengt litt mer variasjon og spenning, selv om jeg ser for meg at sikkert får frem mer av kraften og karakteren bak musikken når de spiller låter fra albumet live.

"Hell is not so bad when your friends are there" avslutter debutalbumet.


you think that it's over, but you´ve only begun.” er åpningsreplikken. Dette håper jeg er sant. Gleder meg til å følge med på utviklingen til happydieyoung. 

ANNONCE